Den opprinnelige laksebestanden i Modalselva i Hordaland antas utdødd på grunn av sur nedbør.
Rogn fra genbank fra den antatt lignende Vossostammen plantes i disse dager ut for å reetablere en villaksbestand i elva.
Modalselva er det nest største vassdraget i Osterfjorden, som ligger nord for Bergen. På 1970-tallet døde laksebestanden ut, trolig som følge av sur nedbør. Det er i dag registrert laks i vassdraget igjen, men opphavet til denne laksen er ukjent og elva anses ikke å ha en egen laksebestand. Det registreres også en del rømt oppdrettslaks i elva, melder Miljødirektoratet.
I Miljødirektoratets plan for kalking av vassdrag i Norge, ligger Modalselva nå øverst på prioritert liste over nye vassdrag som har behov for kalk. Oppstart av kalking av Modalselva er under planlegging, og i den sammenheng ligger det også til rette for å få reetablert en laksebestand.
Forrige uke startet fylkesmannen en storstilt aksjon for å reetablere laksen i vassdraget. Omtrent 120 000 rogn fra laksebestanden i naboelva Vosso plantes ut i elva nå i begynnelsen av april.
– Det er knyttet store forventninger til Modalselva som lakseelv. Elva har potensial til å romme en betydelig laksebestand, og reetablering av en villaksbestand, kan tilføre området mange verdier et attraktivt laksefiske fører med seg, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
– Trenger kalking
Utslippsreduksjoner har ført til at problemet med sur nedbør er langt mindre i dag enn på 70- og 80-tallet. Vannkvaliteten i Modalselva har følgelig også blitt bedre. Som i mange andre elver sør i landet, kreves det imidlertid kalking for å skape levelige forhold for laksen.
– I Norge har kalking og reetablering av laks ført til at det de siste årene er det fisket inntil 58 tonn laks årlig i elver som tidligere var så godt som fisketomme. I en situasjon hvor innsiget av laks har sunket kraftig har denne innsatsen vært avgjørende for å skape livskraftige laksebestander i mange elver rammet av sur nedbør, sier Hambro.
Vandrer ut i 2017
Det er smoltstadiet til laksen, det vil si stadiet hvor ungfisken vandrer fra elva og ut i sjøen, som er det mest sensitive stadiet for forsuring. Fisken fra rognen som settes ut i år forventes å bli smolt i 2017, og planen er at kalkingen av Modalselva skal være igangsatt innen den tid.
Resultatene fra den vannkjemiske overvåkingen, tilsier at det er behov for å kalke vassdraget vinter og vår, men at det trolig ikke er behov for kalking sommer og høst, opplyser direktoratet.
– Trenger nabohjelp
Den opprinnelige Modalslaksen er utdødd, og det må derfor brukes en annen stamme for å reetablere en villaksbestand i elva. Flere stammer er vurdert, og med utgangspunkt i retningslinjene for utsetting og reetablering av anadrom fisk, er Vossostammen funnet best egnet. Årsaken er at Vosso er det dominerende laksevassdraget i regionen og en naboelv til Modalselva, og at man ut fra vannføringen og vassdragets størrelse, antar at Modalselva opprinnelig var en storlakselv. Det er derfor sannsynlig at Vossolaksen har mange likhetstrekk med den opprinnelige Modalslaksen. Denne likheten vil gi større sjanse for at en levedyktig bestand etablerer seg i elva, ettersom hver laksebestand er tilpasset forholdene i sin elv, opplyser Miljødirektoratet.
I tillegg vil rognplantingen motvirke at en ny bestand etableres av rømt oppdrettslaks, som det hver høst registreres en del av i elva. Kalking vil føre til at avkommet etter både rømt oppdrettslaks og villaks får bedre levekår, og ved å plante rogn av villaks gir man denne et forsprang i bestandsetableringen, fremholder Miljødirektoratet.
