Kan ha funnet årsak til DGS hos torsk

Forskere i Bergen har funnet en mulig forklaring på tarmlidelsen DGS som er dødelig for torskelarver.

Blir vi snart kvitt en flaskehals i torskeoppdrettsnæringen?

I perioder dør store mengder torskelarver under yngelproduksjon. Larvene blir passive, mister appetitten og får en væskefylt mage/tarm, før de til slutt dør. Problemet oppstår uten forvarsel. Enkelte sesonger dør lite yngel, andre sesonger dør mye.

Forskerne har kalt dette DGS, der forkortelsen står for «Distended Gut Syndrom».

Professor Ivar Rønnestad ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen, og kollegene hans har i samarbeid med SagaFjord Sea Farm studert to kull med larver skriver Norges forskningsråd i nyhetsbrevet Nytt fra HAVBRUK, nr. 1, 2010.

Våren 2008 var larveproduksjonen vellykket. Larvene var velskapte og holdt seg friske. Høsten 2008 var situasjonen helt annerledes. Larvene viste tydelige tegn på DGS.

– I samarbeid med Havforskningsinstituttet i Bergen har vi ved hjelp av mikromatriseteknikk sammenliknet friske og syke larver, forteller Rønnestad.

– Flere gener som inngår i omsetning av næringsstoffer, var påvirket i DGS-larvene. Tidligere forskning har vist at disse genene er involvert i redoks-balanse, cellefornying og betennelsesreaksjoner, opplyser Rønnestad.

Oksidativt stress

Selv om forskerne ennå ikke vil komme med noen endelig konklusjon, mener de å ha funnet klare indikasjoner på at torskelarvene rammes av oksidativt stress. Rønnestad forklarer:

– Når kroppen omsetter næringsstoffer, produseres flere typer frie oksygenradikaler. Blir det for mange av dem, kan de starte uønskede prosesser i cellene. En av våre teorier dreier seg om harskning av fett.

– Torsk og andre marine fiskelarver i oppdrett spiser et fôr (hjuldyr) som er anriket med flerumettet fett. Flerumettet fett harskner lett og kan være skadelig for kroppen. Det er mulig at det oksidative stresset fører til den betennelsesreaksjonen vi ser i tarmen og leveren hos torskeyngel.

Mer kunnskap

Vi trenger mer kunnskap om dette, slår professoren ved Universitetet i Bergen fast.

– Vi vet blant annet at mineraler og en del vitaminer er viktige for å motvirke harskning, samtidig som for høye nivåer av dette kan være skadelig.

Oksidativt stress er et av de områdene Rønnestad ønsker at det forskes videre på. Det trengs mer kunnskap om samspillet mellom fôr, bakterier, fordøyelse og metabolisme hos fiskelarver, opplyser Forskningsrådet i nyhetsbrevet.

– Vi har ikke helt forstått hvorfor problemer med DGS bare oppstår periodevis. Flere prosesser bør studeres mer i detalj om vi skal klare å gjøre torskelarve-produksjonen mer forutsigbar. I dag er det for mange torskeoppdrettere som gir opp, sier Rønnestad.

– Får vi kontroll på dette problemet, kan det få stor betydning for oppdrett av både torsk og andre fiskearter, mener Rønnestad.