Lusenivået i oppdrettsanlegg i Hordaland, er det laveste på 25 år, mener en av norges mest erfarne fiskehelseveterinærer.
En ringerunde til fiskehelsetjenester langs norskekysten, avslører jevnt over svært lave lusetall, melder Europharma i et nyhetsbrev.
– Forvaltning på ville veier?
– På 25 år har lusesituasjonen aldri vært så bra som i dag, til gjengjeld har medisinforbruket aldri vært så høyt, hevder veterinær og mikrobiolog Jan Gjerde i Aqua Lab AS i Bergen.
Han stiller spørsmål ved om forvaltningen er på ville veier.
– Når lusetallet er satt så lavt som det nå er gjort i forskriften, så må vi spørre oss hva som er utgangspunktet, sier Gjerde.
– Er det villaksens ve og vel, eller er det fiskehelsa hos oppdrettsfisken man er opptatt av, spør Gjerde.
– Hva ser dere i havet da?
– Lusetallene er lave nå og de varierer selvfølgelige noe, men så har jo medisinbruken også vært veldig høy den siste tida, poengterer Gjerde.
– Hvordan har sjøtemperaturene vært i Hordaland?
– Temperaturene ligger nede på 3 grader i vårt område, så det er uvanlig, men tilbake på 80-tallet var det 2,3 grader i lange perioder. Så helt unik er ikke situasjonen, selv om det ligger noe tilbake i tid, forteller Gjerde til Europharma.
– Veldig lave nivåer
– I Rogaland og sør i Hordaland er det veldig lave nivåer av kjønnsmoden holus med eggstrenger, forteller Solveig Nygaard, daglig leder i FoMAS - Fiskehelse og Miljø AS i Haugesund.
– Det er noe mer av de fastsittende, små stadiene, men det er ikke de kjempenivåene som man har vært forespeilet fra myndighetene, mener hun.
– Det er så ekstremt kaldt i sjøen nå, at det dermed også blir veldig lave nivåer av kjønnsmodne lus, sier Nygaard til Europharma.
– Virkelighetsfjernt
Hun forteller at det er en viss irritasjon i veterinærmiljøet over hvordan lusedata blir tolket og håndtert. Skremmebildene som enkelte miljøvernorganisasjoner har tegnet kjenner hun ikke igjen.
– Dette er ikke det vi ser ute i sjøen. Der er virkeligheten en helt annen, understreker Nygaard.
Til tross for lave lusetall påpeker hun viktigheten av en felles våravlusning.
– Vi må gjøre denne våravlusningen skikkelig, understreker hun.
Det er ikke bare for lusa at sjøtemperaturene er uvante.
– Det er ekstremt kaldt her nede. Det har vært 1 grad i sjøen i lang tid nå. Så det er problemstillinger i forhold til slakting og fôring som dukker opp her og som oppdretterne må forholde seg til, sier Nygaard.
Hun forteller at temperaturen har ligget fra under én grad til to grader i mange uker.
Lave lusetall i Trøndelag
Gode lusetall rapporteres også fra Havbrukstjenesten AS som dekker områdene Nordmøre og Sør-Trøndelag.
– Lusenivåene er lavere i Trøndelag enn på Nordmøre, men de er godt under grensa begge stedene, forteller Marianne Halse til Europharma.
Tallenes tale er klar. I Sør-Trøndelag er nivået det samme som det var i de to foregående årene. På Nordmøre er gjennomsnittet omtrent det doble i forhold til tidligere.
– I Sør-Trøndelag er det tallet omlag 0,4 kjønnsmodne og bevegelige lus (per laks red.anm). På Nordmøre ligger det på 1 kjønnsmodne og bevegelige. Så det er godt unna forskriftskravene, forteller Halse.
– Situasjonen nå, med nedsatt følsomhet for en del medikamenter krever at det må brukes mer ressurser på å holde lusa i sjakk. Det skal vi ikke legge skjul på, sier hun.
– Samtidig er det viktig å få med at oppdretterne faktisk holder seg innenfor det forskriftene sier, poengterer Halse.
– Det synes jeg kom dårlig fram under mediastormen rundt lakselus i høst. Vi forholder oss til luseforskriften og vi klarer det, understreker Halse overfor Europharma.
– Vi har rimelig bra kontroll med lusa og jobber med å forberede våravlusinga, den kommer man nesten aldri unna, konkluderer hun.
Vintersår i nord
– Vi har lave temperaturer i sjøen nå, så det er de færreste som teller noe lus, forteller Christine Thomassen i Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS til Europharma.
Fiskehelsetjenesten dekker anlegg i Lofoten, Vesterålen Lødingen og noen anlegg på Senja i Sør-Troms.
– Vi rapporterer lusetall ukentlig, men det skjer ikke stort på denne tida av året i Nord-Norge. Det var for eksempel ingen innmeldte lusetall denne uka, slår hun fast.
– Det har vært en del vintersår nå, og det er en gjenganger på denne tida av året. Et par tilfeller av gjelleparasitt som gjør at fisken sturer og får noe dødelighet har vi også sett, forteller hun.
– Sårfisk er et betydelig problem i enkelte anlegg og har der gitt stor dødelighet, sier Thomassen.
Det er noe vi ser i sammenheng med stormen tidligere i vinter. Da har fisken fått litt røff behandling i merdene, legger hun til.
God vanntilgang
Per Anton Sæther i Marin Helse AS på Lyngseidet i Nord-Troms, bekrefter at lusa ikke er noe problem i Nord-Norge.
– På det området er det veldig behagelig. Vi har svært lite lus å rapportere om fra Troms og Finnmark. Det er en nærmest ikke-eksisterende problemstilling her, sier Sæther til Europharma.
– Men vi har hatt en del tilfeller av vintersår på noen lokaliteter i januar, opplyser Sæther.
Hva er årsaken til det?
– Det har vært langvarig periode med fralandsvind og kulde. Da er det typisk at vintersårene kommer, forteller Sæther.
Hvordan ser det ut for vanntilgangen for settefiskanleggene?
– Det har gått greit, men noen har måttet sette i gang tiltak for å være på den sikre siden i tilfelle det skulle oppstå problemer. Oppdretterne her har bygd ut vannressursene godt og det er en viss overkapasitet nå, legger han til.
IPN i Salten
Fisk i Skjerstadfjorden har ikke lus.
– I Skjerstadfjorden er fisken helt fri for lus. De så heller ikke lus da det raste som verst rundt oppdrettsnæringa i høst, forteller Tone Ingebrigtsen i Labora AS i Bodø.
Forklaringa hennes er at det er så mye brakkvann i fjorden at lusa ikke klarer seg.
– Vi har ikke registrert noen resistens og anleggene har lusesituasjonen under kontroll. Vi overvåker likevel situasjonen nøye i forhold til resistens, sier hun til Europharma.
Men alt er ikke bare lyst i Saltenområdet.
– Det var problemer med IPN på høstsmolten. I settefiskanleggene ser det greit ut, men det har vært problemer med sjøvannsfasen. Litt IPN på enkelte lokaliteter, men ingen problemer av betydning, understreker hun.
Koordinert i nord
Kristin Ottesen hos Helgelands havbruksstasjon er lusekoordinator for region nord. Regionen er tredelt, med Helgeland som egen region. Salten, Bodø og Ofoten i samme region og Lofoten og Vesterålen som region nummer tre.
– Lengst nord er det så lave temperaturer at det ikke skjer noe som helst på den lusefronten, forteller hun.
– I de nordligst områdene er det kun et fåtall anlegg som har vært over grensa for vinteravlusning. Det er mange her som avluser om høsten og så holder det med den fram til sommeren. Men lenger sør i regionen vår har noen anlegg vært igjennom vinteravlusning og lusetallene er synkende, sier Ottesen til Europharma.
– Akkurat nå ser det bra ut i vårt område. Den neste store utfordringa blir å få gjennomført våravlusningen på en god måte. Det er veldig mange som skal gjennom behandling på kort tid, understreker hun.
