Norge blir hovedbidragsyter i et internasjonalt løft for å kartlegge laksens samlede arvemateriale. Kartleggingen kan blant annet bidra til å gjøre fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.
Kartleggingen er et internasjonalt samarbeid mellom Norge, Canada og Chile. Det er nå underskrevet en kontrakt med det amerikanske genteknologiselskapet Beckman Coulter Genomics om å gjennomføre den første, viktige kartleggingsfasen, melder Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
Mer komplisert enn menneskets genom
Genteknologene vil bruke tiden frem til neste sommer på å lese ut det samlede arvematerialet til laksen, også kalt laksens genom. Deretter er det et enormt datagrunnlag som skal bearbeides.
Laksen har like stort arvemateriale som mennesket, nærmere bestemt tre milliarder av de såkalte baseparene som inneholder genetisk informasjon. Men der menneskets arvemateriale er organisert i to DNA-strenger ("tråder") som slynger seg rundt hverandre, har laksen delvis fire DNA-strenger organisert i to par.
– Vi må sikre at vi sammenstiller informasjon fra samme tråd, og dette gjør det vanskeligere å kartlegge laksens genom enn det menneskelige genomet, forklarer Steinar Bergseth, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd.
Laksens genom er også vanskeligere å kartlegge enn genomet til mange andre fisketyper, så som torsk.
Internasjonal oppmerksomhet og norsk lederrolle
Den første fasen av kartleggingen skal være ferdigstilt i februar 2011, og det skal da være lagt frem et første, samlet utkast av laksens arvemateriale.
– Fase en gir "råoljeversjonen" av genomet, sier fagsjef for havbruk i forskningsfondet FHF, Kjell Maroni. - Arbeidet vil deretter fortsette med en ny fase som leder frem til et mer komplett resultat. Det er allerede satt av midler til å gå videre med fase to.
Fase to skal lede frem til et såkalt referansegenom. Referansegenomet kan blant annet benyttes til sammenligninger med andre fiskearter som ørret, røye etc., og forenkle annen genetisk fiskeforskning.
– Vi gjør verden en tjeneste med dette arbeidet, sier Bergseth. - Internasjonalt er det stort fokus på Norge innen det marine området, og prosjektet har vakt oppmerksomhet i andre land. Med denne innsatsen har Norge nå tatt en lederrolle.
Norge bidrar med omtrent 40 prosent av finansieringen. En hoveddel av den norske finansieringen kommer fra næringen gjennom forskningsfondet FHF og næringsaktørene Marine Harvest, Cermaq, Aqua Gen og SalmoBreed. Norges Forskningsråd står som garantist for resten av det norske beløpet. Fase en som nå er i gang, krever totalt 35 millioner kroner.
– Sterkere og mer robust laks
– Næringen håper at dette blant annet vil kunne gjøre laksen mer motstandsdyktig mot sykdommer gjennom raskere fremgang i avlsarbeidet, sier Maroni. - Det vil også øke sjansen for å kunne fremstille effektive vaksiner. Kanskje kan det etter hvert bidra til en vaksine mot lakselus. Nå i forkant er det imidlertid ikke mulig å ha oversikt over alle mulige bruksområder som resultatene kan åpne for.
Maroni understreker imidlertid at FHF og den norske styringsgruppen for prosjektet planlegger egne aktiviteter for å hjelpe norsk næringsliv til å se mulighetene. - Når vi gjør dette initiativet, er det viktig at de norske aktørene er de beste på å utnytte resultatene. Vi vil derfor hjelpe avls- og fôrselskaper og andre norske aktører med å finne ut hvordan de kan utnytte den nye kunnskapen i egen forretningsutvikling.
Laksen som skal kartlegges er en normal, norsk oppdrettslaks. Resultatene vil styrke oppdrettsnæringens behov for kunnskap, men vil også gjøre det relativt enkelt og rimelig å kartlegge ulike populasjoner av villfisk. Dette kan igjen ha stor forvaltningsmessig betydning.
Veletablert teknologi
Kartleggingen av laksens genom vil basere seg på den meste veletablerte teknologien som finnes. Samme teknologi ble også brukt til å kartlegge menneskets genom. Andre metoder, blant annet den som ble brukt til å kartlegge torskens arvemateriale, ble valgt bort - ikke minst fordi laksens genom er så pass komplisert.
– Dette vil bli et referansearbeid for alt fremtidig arbeid med laksegenomet, sier Maroni. - Det er derfor viktig at arbeidet gjennomføres med høyest mulig kvalitet.
Den teknologiske utviklingen kan imidlertid gjøre det mulig å ta i bruk andre typer teknologi i fase to av arbeidet.
Ingen norske tilbydere kunne tilby den nødvendige kompetansen for å gjennomføre den første kartleggingsfasen, men arbeidet vil basere seg på verktøy som norske og kanadiske forskere har jobbet frem gjennom tiår med forskning, opplyser FHF.
