Økt forskningsinnsats mot lakselus

Forskningsrådet har bevilget til sammen 40 millioner kroner til nye lakselusprosjekter som settes i gang i 2010.

Av dette kommer 15 millioner kroner fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Det innebærer en betydelig økt innsats mot lakselus de neste 3-4 årene.

Av: Anne Ditlefsen, Norges forskningsråd

– Forskning kan ikke her og nå presentere nye løsninger på de akutte problemene med lakselus. Her må næringen og forvaltningen sette i verk tiltak basert på den kunnskapen som allerede finnes. Men på litt lengre sikt vil den forskningen vi nå setter i gang, gi kunnskap som vi håper vil bidra til mer effektiv bekjempelse av lakseluseproblemet, sier divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet.

Lakselus var et av de prioriterte temaene i Havbruksprogrammets utlysning av forskningsmidler for 2010. Etter behandling av 147 prosjektsøknader om til sammen 270 millioner kroner bare for 2010, ble det gitt støtte til 26 nye prosjekter. Fire av disse har lakselus som tema.

Samlet innsats

– For å kunne løse problemet med lakselus som er ekstra alvorlig fordi det rammer både villaks og laks i oppdrett, må det satses for å finne løsninger som tar ondet ved roten, sier Fahlvik. - I tillegg til at vi setter inn offentlige forskningsmidler for å bygge grunnleggende kunnskap på dette feltet, støtter vi innovasjonsprosjekter der næringen selv deltar aktivt i forskningen.

Med de nye prosjektene øker forskningsinnsatsen på lakselus i 2010 med 12,8 millioner kroner slik at innsatsen totalt kommer opp i 16,9 millioner kroner. For perioden 2010 til 2013 vil den samlede innsatsen via Forskningsrådet bli på 48,7 millioner kroner, fordelt på åtte prosjekter. FHF bidrar med 16,9 millioner kroner av dette.

I tillegg finansierer FHF en forskningskoordinator for lakselusforskning ved Veterinærinstituttet, og vil også gå inn med midler til andre spesifikke FoU-oppgaver for økt kontroll med lakselus.

– Det er viktig å bidra til at kampen mot lakselus er basert på solid kunnskap, med mål om at vi i framtiden skal kunne kontrollere lakselus med minst mulig bruk av medikamentell behandling, sier fagsjef Kjell Maroni i FHF.

Kunnskapsplattform

Ett av de fire prosjektene som får støtte, er en kunnskapsplattform ved Havforskningsinstituttet for forebygging og behandling av lakselus. Til sammen er det bevilget 26 millioner kroner til denne fireårige satsingen som vil være et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen. Kunnskapsplattformen vil også involvere forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Regnesentral, Cigene-prosjektet ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, VESO og utenlandske forskningsmiljøer.

Lakselusproblemet er svært komplekst og krever kunnskap både om lusa og om laksen. Kunnskapsplattformen skal blant annet utvikle epidemiologiske modeller som skal brukes til å få bedre kunnskap om utbredelsen av lakseluspopulasjoner i norske farvann. Sammen med grunnleggende kunnskap om utvikling av resistensmekanismer vil epidemiologiske modeller være viktige for å kunne forklare hvordan resistens mot behandlingsmetoder oppstår og utvikles, og hvordan det kan unngås. Utvikling av vaksiner og nye farmasøytiske hjelpemidler vil også være en viktig del av arbeidet ved kunnskapsplattformen.

Mer effektive metoder

Veterinærinstituttet har fått støtte i to år til forskning for å øke effekten av de metodene som i dag brukes for å bekjempe lakselus i merder og brønnbåter. Dette er et samarbeidsprosjekt der både oppdrettsbedrifter, vaksineprodusenter og utstyrleverandører deltar sammen med forskere fra Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og SINTEF i tillegg til utenlandske forskningsmiljøer.

De to næringsaktørene Marine Harvest Labrus og Villa Miljølaks som begge er i gang med oppdrett av leppefisken berggylte, har fått støtte til et treårig innovasjonsprosjekt for å videreutvikle både oppdrett av leppefisk, og bruken av leppefisken i bekjempelse av lakselus.

Lakselusproblemet blir også forsøkt bekjempet ved å avle fram en oppdrettslaks som er mer motstandsdyktig mot lakselus. Bedriften Aqua Gen har fått støtte til forskning på utvikling og bruk av såkalt markørassistert/genomisk seleksjon i avlsarbeidet. Dette er et verktøy som vil gjøre det mulig å velge stamfisk som har de ønskede genetiske egenskapene, for eksempel resistens mot lakselus, for å kunne avle fram en mer robust oppdrettslaks.

Kampen mot lusa er i gang

I tillegg er det allerede i gang forskning både ved Nofima, Veterinærhøgskolen og Havforskningsinstituttet som vil pågå i to eller tre år til. Disse tar for seg henholdsvis avl og resistens mot lakselus, resistensutvikling hos lakselusa og sekvensering av lakselusas genom. Sekvenseringen er finansiert av Havforskningsinstituttet, Marine Harvest og FHF. Til sammen vil dermed forskningsinnsatsen de neste tre-fire årene komme opp i mer enn 50 millioner kroner, i tillegg til den forskningen som foregår i egen regi i næringen og leverandørindustrien.