Skal evaluere fiskehelsemyndigheter med norsk hjelp

Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) beveger seg ut i nytt farvann når de nå for første gang skal undersøke hvordan et lands fiskehelsemyndigheter fungerer.

Les også: Private standarder for hygiene og dyrevelferd? 23.09.2009

Og til å hjelpe seg har de blant annet fått med seg avdelingsdirektør Keren Bar-Yaacov fra Mattilsynet i Norge, melder Mattilsynet.

- Pilotarbeid

Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) setter de internasjonale standardene for dyrehelse. Så langt har OIE vært mest opptatt av hvordan myndighetene i de ulike land håndterer dyrehelsearbeidet, men fiskehelse ligger også under deres finner. Likevel har organisasjonen aldri gjort noen evaluering av fiskehelsemyndigheter tidligere, det er med andre ord et pilotarbeid Keren skal delta i.

Fredag 6. november satte Mattilsynets Keren Bar-Yaacov seg på flyet til Vietnam for å gjøre nettopp dette. Til daglig er hun avdelingsdirektør på Mattilsynets hovedkontor på Adamstuen, i Regelverksavdelingens seksjon for landdyrhelse og fôr. Men da hun pakket sekken denne gang, var det i egenskap av å være Norges CVO (Chief Veterinary Officer).

CVO’en er landets øverste veterinære myndighet, og Keren møter på vegne av Norge og Mattilsynet i forskjellige råd i og utenfor EU, blant annet i Verdens dyrehelseorganisasjon. Her er 174 land frivillig sammensluttet for å fastsette internasjonale standarder for dyre- og fiskehelse, og Keren jobber blant annet med å utvikle kriterier for å evaluere myndigheters kompetanse på dyrehelse, og da særlig fisk.

Vanskelig å finne testland

OIE har lenge ønsket å lage et verktøy som kan benyttes når de skal undersøke hvor godt en nasjon oppfyller f.eks internasjonale handelskrav til fiskehelse. Men det har ikke vært bare enkelt å finne et land som var villig til å være testpilot. Det skyldes blant annet engstelse for at evalueringen skal bli en brems for handelsmulighetene. Men samtidig gir en slik evaluering muligheter.

Flere asiatiske oppdrettsnasjoner signaliserer nå at de vil være med, og det skyldes i stor grad at slike evalueringer kan utløse pengehjelp til ulike prosjekter fra Verdensbanken, f.eks til kompetansebygging eller bedring av diagnostiske institusjoner. Og selv om en OIE-evaluering bare er rådgivende for medlemslandene, kan den også være et godt verktøy mellom eksport- og importland. 

Ut i felten

- Nå skal vi vurdere hvilken kompetanse de som utøver lovverket i Vietnam har. Vi skal se på hvilke krav de stiller til produksjonen, hvordan veterinærverket fungerer og hvordan næring og myndigheter kommuniserer. Alt dette sier noe om hvordan landet oppfyller krav til internasjonal handel, forteller Keren.

Hun reiser til Vietnam sammen med kolleger fra Namibia og Frankrike, og gruppen på tre er kurset i hvordan man evaluerer dyrehelsemyndigheter i andre land.

- Vi har lært å bruke spesielle maler og skjemaer utviklet av OIE, slik at evalueringene blir sammenlignbare fra land til land. Og vi har ikke minst lært hvordan man skal tilnærme seg andre kulturer når man er på slike oppdrag. Vi skal for eksempel ikke belære vertslandet om hvordan vi gjør saker og ting der vi kommer fra, det kan fort virke ”ovenfra og ned”. Det handler om å trå varsomt. Vi skal hjelpe til med å identifisere de ”hullene ” de måtte ha, men ikke servere løsningene. Det gjør landet best selv.

Bruker samme modell

Den norske modellen, hvor vi har samlet dyre- og fiskehelsen under et tak, er relativt unikt. I mange land er de to feltene atskilt. Det er heller ikke vanlig at de statlige armene strekker seg helt ut til feltnivå. Men Vietnam har samme modell som oss, de har tilsyn med både landdyr og fisk i samme etat, og de har en modell som ligner vår, med distriktskontorer der bedriftene ligger. Vietnam er også en stor oppdrettsnasjon, både på hvitfisk (som pangasius), krepsdyr, skjell og reker.

- De er langt framme, men det er viktig at vi kommer dit med et åpent sinn, så jeg forsøker å være mest mulig nullstilt.

- Hva blir de største utfordringene?

- Å få til en god evaluering basert på verktøy som er utviklet for landdyrhelseforvaltning. Og å klare å gjøre en effektiv evaluering i et så stort land på bare 14 dager.

Lager "kokebok"

Når evalueringen i Vietnam er over, skal OIE bruke erfaringene til å utvikle arbeidsverktøyet ytterligere, slik at den kan brukes av andre land. Og når dette systemet er utviklet, kan det bli nyttig for 50-60 land som er store på sjømatoppdrett.

- På sikt tror jeg også Norge må begynne å tenke på om vi skal benytte dette verktøyet, konkluderer Keren.


Bakgrunn

Fakta om fiskehelsearbeidet i OIE:

• Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) fastsetter internasjonale standarder for dyre- og fiskehelse.
• OIE har per i dag 174 medlemsland, herunder Norge. Norsk delegat er oppnevnt fra Mattilsynet.
• OIE har utviklet et verktøy (OIE-PVS) som hjelper å evaluere landets kapasitet til å oppfylle internasjonale handelskrav.
• Verktøyet evaluerer landets kapasitet til å oppfylle internasjonale krav ved å se på deres struktur, finansiering, kompetanse, overvåking, beredskap og mer.
• Det er gjennomført evaluering av mange land når det gjelder dyrehelse, men hittil ikke forsøkt å benytte verktøyet på fiskehelsemyndigheter.
• Vietnam har sagt seg villig til å bli første land som får sine fiskehelsemyndigheter evaluert.
• Norge er spurt av OIE om å delta i denne første fiskehelse evalueringen.