Naturvernforvirring om bærekraftig utvikling

KRONIKK: Norges Naturvernforbund angriper oppdrettsnæringen for bruk av marine råvarer i laksefôret. Naturvernforbundet gjør det beste til det godes fiende, skriver Kjell Bjordal.

Av: Kjell Bjordal, leder av EWOS-Gruppen

Naturvernforbundet kritiserte i et helsides innlegg i DN 1. juli den norske oppdrettsnæringen for å blande fiskemel og fiskeolje i laksefôret. De hevder lakseindustrien stjeler maten fra de fattige i verden, og at en voksende oppdrettsnæring støvsuger havene for fisk og truer bestandene av villfisk.
Fremstillingen er dessverre så full av feilaktig informasjon at det er nødvendig å gi leserne en forklaring.

Kjell Bjordal. Foto: EWOSKjell Bjordal. Foto: EWOSFiskeolje og fiskemel har i generasjoner vært produsert av fisk som ikke har latt seg selge til menneskemat, enten fangstene landes i Afrika, Sør-Amerika eller Europa. Rundt en fjerdedel av råstoffet er slakteavfall fra hvitfiskindustrien, tre fjerdedeler er i hovedsak liten beinete fisk hvorav omtrent to tredjedeler ville blitt igjen som avfall om man hadde forsøkt å ta ut den spiselige delen. Derfor er tre fjerdedeler av råstoffet til fiskemelsindustrien i realiteten organisk avfall. I følge tall fra Fiskeridepartementet, kaster fiskeflåtene tilbake på havet 10 ganger så mye lavverdi-fisk som en samlet norsk laksenæring bruker i fôret. Dette fordi det ikke lønner seg å ta fangsten til land selv etter at den er kommet om bord.

Før norske pionerer startet lakseoppdrettseventyret gikk praktisk talt alt av de verdifulle Omega-3-fettsyrene tapt fordi fiskeoljen ble brukt til fyring, maling, teknisk bruk eller i herdingsindustrien, som omdannet Omega-3-oljen til usunt herdet fett.

Oppdrettslaksen er i stand til å foredle det alt vesentlige av disse verdifulle næringsstoffene fra havet til menneskemat. Omega-3-innholdet i norskprodusert laks er nok til alene å dekke det årlige anbefalte inntaket av Omega -3 for 150 millioner mennesker. Oppdrettsnæringen er stolt over å stå bak et av historiens mest markante framskritt i bærekraftig bruk av råvarer.

Majoriteten av fiskemelet i verden går til fôr til husdyr som svin og kylling. Norsk laksenæring bruker i overkant av 10 prosent av verdens fiskemel, noe som er mindre enn hva som anvendes i fôr til kjæledyr. Det beste hadde selvfølgelig vært om menneskene selv kunne ha spist fiskemel og drukket fiskeolje, da hadde man best kunne utnytte råvarene fra havet. Men menneskene vil ikke det. Da er det beste alternativet å spise oppdrettslaks. Laks er den eneste husdyrarten som har fisk i sin naturlige diett, den utnytter fôret mange ganger bedre enn alt annet husdyrhold, har de laveste CO2-utslipp og produserer den sunneste maten.

Naturvernforbundet hevder at norske lakseoppdrettere støvsuger verdenshavene og at en voksende oppdrettsnæring truer de ville fiskebestandene.

Verdens matvareorganisasjon (FAO) ønsker rask vekst i fiskeoppdrett for å sikre en voksende befolkning tilstrekkelig med sunn sjømat i og med at de ville ressursene er fullt utnyttet. Lakseoppdrettsnæringen er nå 50 ganger større enn den var i 1980. I samme periode har uttaket av villfisk fra havet vært konstant og verdensproduksjonen av fiskemel og olje er redusert med 10 prosent.

Havbruksnæringen er en ung, usubsidiert distriktsnæring som på kort tid har blitt en bærebjelke for bosetningsmønster og velferd i kyst-Norge samt for landets eksportinntekter. Selv om akvakultur allerede er bedre enn annen husdyrproduksjon i fôrutnyttelse, energiforbruk, CO2utslipp og lavt medisinforbruk, er forbedringspotensialet fortsatt oppløftende stort. Noen miljøorganisasjoner arbeider sammen med oss for å gjøre næringen enda mer bærekraftig. Naturvernforbundet har dessverre, på samme måte som Kurt Oddekalv, valgt å angripe næringen. Med feilinformasjon og skremselspropaganda prøver de å skape frykt for produktene våre og skepsis til oss som næringsutøvere.

Vi tror den raskeste og tryggeste vei til en enda mer bærekraftig oppdrettsnæring er å ta utgangspunkt i fakta og så bygge ny kunnskap for å utvikle en enda bedre praksis. Derfor bruker vi i EWOS 80 millioner kroner årlig på forskning i bærekraft, ernæring og fiskehelse, og samarbeider med miljøorganisasjoner som er konstruktive.