Begrensning i sportsfiske

Onsdag 03. mars 2010 12:10

KRONIKK: På oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) er Fylkesmennene i disse dager i ferd med å sluttstille arbeidet med nye forskrifter for elvefisket etter villaks og sjøørret i 2010.

Av: Håvard Y. Jørgensen, adm.dir. i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL)

Det ligger an til å bli strengere begrensninger i de fleste fylkene, både i antall fisk pr døgn og i perioden fisket kan foregå.

Men hvor mye betyr en sportsfisker ved elva i denne sammenheng?

Mål på gytebestand

DN har i samarbeid med NINA og fylkene utarbeidet gytebestandsmål for flere hundre av våre elver. Gytebestandsmål angis som antall gyteklar fisk som er nødvendig etter at fiske er stanset for å sikre bestandens langsiktige levedyktighet. Når fiskesesongen er over vil det bli gjort en telling av gytefisk i den aktuelle elva, og måloppnåelse vil bli bedømt. Som følge av disse gytebestandsmål og forventet innsig av villaks/sjøørret vil svært mange elver i 2010 få begrensninger i døgnfangst, fiske vil også bli fullstendig stengt i mange elver.

Få kontroll med totaluttaket

Skal vi nå gytebestandsmål gjennom å begrense fisket i elvene, må vi være sikre på at fisket ikke bytter adresse fra elv til sjø. I dag er det ikke rapporteringsplikt ved fritidsfiske med stang i sjø, kun ved fiske i elv. Det medfører store usikkerheter når effekten av redusert fiske i elv skal oppsummeres.

I tørre somre med lav vannstand kan laksen bli forhindret i å vandre opp i elvene. Det gir en økt tetthet av fisk rundt elveutløp og fiske fra båt kan vise seg å være meget effektivt, men dette fisket rapporteres altså ikke inn.

For å sikre en økt kontroll med totaluttaket må minstekravet være rapporteringsplikt av all fangst, men det mest effektive vil nok være å forby hobbyfiske etter laks og sjøørret fra båt i sjø i en forsøksperiode. Kan vi egentlig konkludere med noe som helst slik dette er i dag?

Predatorer er yrkesfiskere

Utdrag fra NINA`s Rapport 281; en undersøkelse av Altaelva 1981 – 2006

”Ut fra simuleringer vil 200 fiskender i løpet av 30 dager kunne spise et sted mellom 78 000 og 136 000 presmolt. I mageinnholdet til 60 skutte ender (både unger, voksne laksender og silender) ble det funnet 606 laks (90 %) 3 aure (0,4 %) 13 røye (1,9 %)”

Laksen har mange fiender med tilholdssted på land. Mink, oter, fiskender og skarv for å nevne noen. Som utdraget fra NINA sin rapport viser er dette ”yrkesfiskere” som kan bety svært mye for villaksbestanden. Hvis vi skal oppnå resultater må det gjennomføres økt beskatning av disse artene. Elveeiere må overføre rovdyrpolitikken på land til forvaltning av elvene. Det hjelper ikke å legge elva brakk for sportsfiske hvis den oversvømmes av fiskand og oter når menneskene forsvinner.

Se ting i sammenheng

Regulering av vassdrag, avrenning fra jordbruk, klimaendringer, forurensing, parasitter, sur nedbør, matmangel, rømt oppdrettslaks/lakselus, infeksjoner og predasjon/fiske, påvirker alle i varierende grad villaksens liv og død.

Sett under ett er årsaken til villaksen sin tilbakegang sammensatt, og det er derfor svært viktig å ta tak i ting som vi med stor grad av sikkerhet mener vil virke positivt. En reell reduksjon i uttak av gytefisk og fisk i ferskvannstadiet er et slikt tiltak, men det krever fokus på totaluttaket.

DN gjør klokt i å redusere sportsfisket i elv, men hvordan skal effekten av tiltakene måles hvis fritidsfiske i sjø ikke blir regulert og predatorantall får øke i takt med næringstilgang?