Samme kaloriinnhold, men metter ulikt?

Arkivfoto: Porsjonsstykke av laksefilet. Foto: Norwegian Seafood Council

Kan måltider basert på norske råvarer forebygge overvekt?

Det ønsket norske matforskere å finne svar på. De har undersøkt et måltid med laks, bygg og brokkoli. Deretter sammenliknet de laksemåltidet med to andre måltider; en hamburgermeny med friterte poteter og storfekjøtt i brun saus, melder Nofima.

Forskerne ser at hvilke råvarer som brukes når et måltid settes sammen, påvirker vektøkningen hos mus.

– Selv om kaloriinnholdet i ulike måltider var likt, var vektøkningen lavere hos mus som spiste laks, bygg og brokkolimåltidet enn hos musene som spiste hamburgermenyen og måltidet basert på storfekjøtt, forteller seniorforsker Bente Kirkhus i Matforskningsinstituttet Nofima.

Hun har vært prosjektleder for forskningsprosjektet «Det sunne måltid».

Viktigheten av måltidskomposisjon

Forskerne har sammenliknet hvordan fordøyelsen påvirkes av å få servert enkeltråvarer kontra hele måltider. Det viser seg for eksempel at fiskefettet i laksen fordøyes forskjellig hvis man spiser laksen alene, sammen med brokkoli, sammen med bygg eller som et helt måltid.

Sammensetningen av et måltid har med andre ord stor betydning for fettfordøyelsen. Et eksempel: Å spise laks sammen med byggkorn forsinker fettfordøyelsen, og kan ha effekt på metthetsfølelsen.

– Økt kunnskap om sammenhengen mellom metthetsfølelse og måltidssammensetning kan brukes til å utvikle nye sammensatte produkter som kan øke metthetsfølelse og forhindre overvekt, sier Kirkhus.

I tillegg til å se på fordøyelse har forskerne også studert laks-bygg-brokkolimåltidets effekt på tarmfloraen. Med hjelp av en tykktarmsmodell, kunne forskerne se at de gunstige bifidobakteriene, som er ansett å spille en viktig rolle for god tarmhelse, ble stimulert av bygg og brokkoli. Det samme ble bakterier koblet til vektnedgang. Kort sagt; bygg, brokkoli og et sammensatt måltid av laks, bygg og brokkoli kan ha en gunstig påvirkning på folks helse.

Mus friskest av fisk

I løpet av 16 uker fikk 50 mus servert ulik mat. Musene ble delt opp i fem grupper med ti mus i hver. Gruppe 1 fikk hamburgermenyen, gruppe 2 storfekjøttmåltidet og gruppe 3 laks, bygg og brokkoli. De to siste gruppene med mus fikk servert hamburgermenyen de første åtte ukene for deretter å bytte til enten storfe- eller laksemåltidet.

De tre menyene hadde omtrent samme energiinnhold, men musene som fikk hamburgermenyen, ble ikke bare tykkere, de utviklet også mer fettvev og fikk dårligere verdier på andre parametere som er viktig for helsa. Laksemåltidet kom best ut, og forskerne så også at mus som byttet fra hamburgermenyen til laksemåltidet etter åtte uker, raskt fikk endret sin tarmflora og bedret sin helsetilstand.

Interesse for kunnskapsplattform

Nå vil forskerne jobbe videre for å forstå den mulige koblingen mellom tarmflora og utviklingen av systemisk inflammasjon forbundet med diabetes type 2 og andre livsstilsykdommer. Prosjektdeltakerne har utviklet en felles kompetanse- og analyseplattform, som også matindustrien har visst interesse for. Plattformen kan få betydning i produsentenes utvikling av nye og sunnere produkter.

«Det sunne måltid» har pågått i tre år og ble avsluttet 31. desember 2013. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og prosjektpartnerne har vært Nofima, NIFES og NMBU. 23 forskere og ingeniører, én PhD-stipendiat, to postdoktorer og syv masterstudenter har vært tilknyttet prosjektet. I mai 2014 skal prosjektet som helhet presenteres på ernæringskonferansen ISBNPA i San Diego.