Nye ISO-standarder for sporing av sjømat
To nye ISO-standarder for sporbarhet av fiskeprodukter er vedtatt.
– Standardene kan gi forbrukere verden over tilgang til flere opplysninger om sjømaten de spiser, sier seniorforsker Petter Olsen i Nofima i Tromsø i en pressemelding. Han har ledet arbeidet med å lage de nye ISO-standardene.
Opplysninger fra de ulike ledd
De nye ISO-standardene forteller hvilke opplysninger som må registreres for hvert ledd i produksjonskjeden som fiskeproduktene går gjennom.
Det vil si hvilke opplysninger som må registreres på fiskebåten eller oppdrettsanlegget, foredlingsbedriften, transportøren, grossisten og butikken som selger fisken til forbrukerne. Den ene ISO-standarden gjelder villfisk, den andre oppdrettsfisk.
- I dag fraktes mye sjømat over store avstander før den blir spist av forbrukerne. Dersom alle ledd i en forsyningskjede følger ISO-standardene, kan man spore produktene gjennom hele kjeden tilbake til fangststed/oppdrettsanlegg. Dermed kan forbrukerne blant annet få vite hvor sjømaten kommer fra, dens egenskaper, ressursbruk og miljøprofil, sier Olsen.
Les også: Sporing av mat gir økt tillit 01.02.2011
Les også: Sporet bare halvparten av matvarene 13.08.2010
- Fordeler
De nye ISO-standardene bygger på TraceFish-standardene, som ble utviklet i et EU-prosjekt ledet av Petter Olsen for en del år siden. I noen asiatiske land er det lovpålagt å bruke TraceFish-standardene. Men ikke i Norge.
- Ikke mange norske bedrifter bruker alle deler av standardene som finnes i dag. Men fremover tror jeg flere bedrifter vil ta dette i bruk. De som gjør det kan få fordeler hos kunder med høy miljøprofil, og ha muligheter for mer forutsigbare og langsiktige kontrakter og oppnå bedre pris. ISO-standardene vil også føre til bedre utveksling av informasjon og forhindre dobbeltarbeid i bedriftene, sier Olsen.
Les også: - Ta mer hensyn til bedriftene 07.12.2010
Potensielle brukere av de nye ISO-standardene er blant annet fiskere, oppdrettsanlegg, foredlingsbedrifter, fiskeauksjoner, transportører, forhandlere, grossister og detaljister.
Den ene ISO-standarden gjelder villfisk og heter ISO 12875:2011, den andre heter ISO 12877:2011 og gjelder fisk fra oppdrett.
Dette er de første ISO-standardene med dette detaljnivået for sporbarhet av mat. Standardene kan bli brukt som mal når det skal lages tilsvarende ISO-standarder for andre matvarer.
Les mer
• ISO TC 234 Fisheries and aquaculture
• ISO 12875:2011 (villfisk)
• ISO 12877:2011 (oppdrettsfisk)
Les også: Leverte innstilling om eSporingsløsning 16.06.2010
Les også: Vellykket uttesting av hvitfisksporing 13.10.2009
Mer om om ISO-standarder
En standard er en teknisk spesifikasjon som beskriver hvordan ulike objekter skal kunne defineres på en entydig måte. ISO-standardene som er utviklet beskriver hvilken informasjon som kan og bør registreres for produkter fra villfisk og oppdrettsfisk.
ISO (International Organization for Standardization) er verdens ledende standardiseringsorganisasjon. ISO-standarder er frivillige industristandarder, og ikke lovpålagte krav. Nasjoner kan imidlertid vedta dem som lovpålagte krav. (Kilde: Nofima).
