– Utslipp vil få fatale følger for livet i fjorden

Fiskeridirektoratet mener det ikke er forsvarlig med gruvedeponi i Førdefjorden. Det er snakk om 6 millioner tonn gruveavgang rett i fjorden årlig i 40 til 50 år.

Naustdal kommune i Sogn og Fjordane har laget reguleringsplan for utvinning av rutil (titanoksyd) i Engebøfjellet ved Førdefjorden. Det er planlagt et deponi for gruveavgang i fjorden. Fiskeridirektoratet har fremmet innsigelse mot reguleringsplanen. Innsigelsen er havnet på Miljøverndepartementets bord og vil bli avgjort av regjeringen en gang i løpet av neste år.

Det dette dreier seg om er et utslipp av gigantiske dimensjoner med mulige fatale følger for livet i fjorden. 6 millioner tonn gruveavgang, hvorav 600 000 - 900 000 tonn finfraksjon, skal dumpes rett i fjorden årlig i 40-50 år, skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding.

Gruveselskapet, Nordic Mining ASA, kaller det for deponering. Ifølge Tanums store rettskrivningsordbok betyr deponering lagring, det vil si noe som oppbevares midlertidig for senere bruk. Her deponerer man for evigheten. Vi bør kalle en spade for en spade; dette er en avfallsplass, heter det videre i meldingen fra Fiskeridirektoratet.

Vår forvaltning må skje på et best mulig faglig grunnlag med vekt på føre-vâr-prinsippet og en økosystembasert tilnærming. I forvaltningen av store utslippssaker, må det tas hensyn til marint miljø, gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, akvakulturområder, mattrygghet og sjømatnæring, fremholder direktoratet.

Gyteområde for kysttorsk

Havforskningsinstituttet, som er vår fremste rådgiver om livet i havet, har samlet inn informasjon om gyteplasser og målinger av hydrografi i Førdefjorden gjennom flere tokt i år og i fjor, senest nå i oktober. Det er dokumentert et viktig gyte- og oppvekstområde for kysttorsk i Redalsvika, skriver direktoratet videre.

Kysttorsken er bestandsmessig på et lavmål. I tillegg har Havforskningsinstituttet gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene antyder at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne løftes helt til de øvre vannlagene. Det er stor fare for regelmessig transport av gruvepartikler fra dypet og inn over de grunne tersklene i Ålasundet (inn til det indre fjordbassenget) og inn til det viktige gytefeltet for torsk i Redalsvika, påpeker direktoratet.

– Spiser gruvepartikler

Havforskningsinstituttet mener at gruvepartikler kan ha stor skade på torsken som skal inn å gyte i Redalsvika. Partikkelskyene har en skremmeeffekt. I tillegg kommer skremmeeffekten av sprengningene i fjellet.

De tidlige livsstadiene hos torsken er mest utsatt for negativ påvirkning av gruvepartikler. Unge torskelarver spiser partikler av samme størrelse som finfraksjonen i gruveavgangen. Det er også vist at raudåte spiser slike partikler, med negative effekter for reproduksjonen hos raudåta. Det kan føre til redusert mattilbud for torsken som har raudåte og lignende arter som viktigste byttedyr, fremholder Fiskeridirektoratet.

– Effekt lik null

Nordic Mining ASA søker om et årlig forbruk av 10 tonn Magnafloc 155. Dette er et middel som skal brukes til å kontrollere partikkelspredning. I søknaden til utslippstillatelse vises det til laboratorieforsøk der en har brukt flere tusen ganger større konsentrasjoner enn det som vil skje i praksis. Ifølge Havforskningsinstituttet vil effekten på å redusere partikkelspredningen derfor bli lik null.

Det er også planlagt et landdeponi for gruveavgang. Skjer det et uhell i landdeponiet, vil gruveslammet gå via elva og rett i gyte- og oppvekstområdet i Redalsvika, hevder direktoratet.

– Mulig gytefelt for kveite

Rapporter fra fiskere i Førdefjorden indikerer også aktive gytefelt for kveite i Førdefjorden, hvorav ett er i det indre fjordbassenget innenfor Ålasundet, skriver direktoratet.

Havforskningen har ikke kunnet verifisere disse opplysningene, men hvis dette stemmer, må kveiten svømme gjennom dumpingområdet for å nå gytefeltet. Kveitebestanden i Sør-Norge er på et svært lavt nivå, og alle gyte- og oppvekstområder bør tas vare på, mener Fiskeridirektoratet.

Ålegrasenger

Under siste revisjon av Fiskeridirektoratets fiskeridata i Førdefjorden i juni i år, kom det fram tre observasjoner av ålegrasenger i Redalsvika, der det ene feltet er opp mot ett mål i utstrekning. Disse har også vært observert av Havforskningsinstituttet på deres tokt i Førdefjorden.

Ålegrasenger er viktige oppvekstområder for mange arter av fisk. Ålegras er dessuten beskyttet i medhold av Bernkonvensjonen, som Norge har ratifisert og som gjelder beskyttelse av sårbare naturtyper med dens dyreliv, fremholder direktoratet.

– Vårt felles ansvar

Fiskeridirektoratets motto er «Livet i havet vårt - felles ansvar». Deponeringen kan få fatale konsekvenser for livet i Førdefjorden, heter det videre i meldingen fra direktoratet.

Viktige gyte- og oppvekstområder for kysttorsk og kveite er truet, hevder direktoratet. Her foregår det både fiske etter brisling, sild og makrell med registrerte låssettingsplasser og et rekefiske med et registrert reketrålfelt midt i det såkalte deponeringsområdet. Her er det gitt i alt fem tillatelser til oppdrett av laks og torsk, påpeker direktoratet.

Det fins rødlistete arter av mange slag i fjorden, som uer, blålange og pigghå samt korallen Sjøtre som er funnet rett utenfor Engebø. Sannsynligvis fins også korallen Lophelia i området. Grytelva og Redalselva som vil bli influert av gruvevirksomheten, er viktige oppvekstområder for ål. Her fins det også elvemusling, fremholder direktoratet.

Fiskeridirektoratet er bekymret for livet i fjorden, for fisken som lever der, for dens gyte- og oppvekstområder og for fiskeri og akvakultur. Til syvende og sist dreier det seg om helt fundamentale behov, som fiskernes og oppdretternes levebrød og mat på bordene i de tusen hjem. Derfor har vi fremmet innsigelse mot reguleringsplanen, heter det avslutningsvis i meldingen fra Fiskeridirektoratet.