Ny standard for havbotnundersøking

06. august 2009 07:39

Djuptgåande erfaringar frå MAREANO sine meir enn fire år i felten har vore eit viktig grunnlag for ein ny norsk standard for undersøking av havbotnen.

Standarden vert no vurdert for bruk også i Europa.

MAREANO har god ekspertise på kartlegging av store djupner, og ein stor del av MAREANO sine erfaringar med visuelle observasjonsmetodar er lagt til grunn i den nye standarden skriv Havforskningsinstituttet.

- Standarden har i seg alle dei gode rutinane vi har opparbeidd oss dei fire åra vi har drive kartlegging i Barentshavet, fortel Pål Buhl-Mortensen, som er forskar ved Havforskingsinstituttet og ein av prosjektleiarane i MAREANO.

Visuell undersøking 

Mange bunnhabitat er vanskelege å undersøkja med tradisjonelle innsamlingsreiskapar som grabb og skraper. Dette gjeld særskilt når ein skal studera langsiktige miljøendringar. Visuell undersøking ved hjelp av videokamera gjer det lettare å dokumentera tilstanden og endringar over tid i botnorganismane.

Brukt av MAREANO

MAREANO skildrar og kartlegg naturtypar ved hjelp av videopptak og informasjon fra detaljert djupnekartlegging. Då er det viktig med ein standard som kan følgjast av ulike personar som leiar undersøkingane på havet, forklarar Buhl-Mortensen. 

- Den nye standarden er ikkje skreddarsydd for MAREANO, men vi følgjer han i vårt prosjekt, seier Buhl-Mortensen.

Klar for Europa

Havforskingsinstituttet har teke initiativ til og leia arbeidet med å utvikla den nye standarden saman med Standard Norge. I ekspertgruppa har også Veritas, Niva, NTNU og StatoilHydro delteke. Det har teke to år å utvikla standarden, som var godkjent i juni. 

-  Ein engelsk versjon av standarden er no lagt fram for ein europeisk standariserings-komité. Det vert så utarbeidd eit forslag som skal på høyring i fleire land i Europa, fortel Buhl-Mortensen.


Mer informasjon

Her er Norsk Standard sin presentasjon av den nye standarden:


Ny standard for undersøkelse av havbunn

Den nye norske standarden, NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauede observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata, ble publisert i juni 2009.

Behovet for standarden har bakgrunn i økt bruk av visuelle observasjonsmetoder for habitatkartlegging og miljøundersøkelser i marine dypvannsområder. Informasjon om naturtyper (habitater og biotoper) og artsmangfoldet på havbunnen er nødvendig for å utføre økosystembasert forvaltning, og for å kunne vurdere konsekvenser av ulike menneskelige aktiviteter. I forbindelse med oppfølging av Vannrammedirektivet og overvåking av artssammensetning og biologisk mangfold vil det være nødvendig å dokumentere og overvåke forskjellige typer havbunn på alle dyp på en sammenliknbar og ikke-ødeleggende måte.

Mange bunnhabitater er vanskelige å undersøke med tradisjonelle innsamlingsredskap som grabb og skraper, spesielt om man ønsker å studere bestemte organismer (miljøindikatorarter) over lengre tid for å spore miljøendringer. Visuelle undersøkelser på angitte lokaliteter gir muligheter for å dokumentere tilstand og endringer over tid hos enkelte indikatororganismer. Metodene som presenteres i standarden, er spesielt egnet for kartlegging og overvåking av utbredelse og mangfold av habitater og arter på hardbunn nedenfor dykkedyp. De egner seg også for å beskrive utbredelse og forekomst av store og spredte organsimer på bløtbunn, hvor prøvetaking med grabb ikke gir representative resultater. For undersøkelser på bløtbunn vises det for øvrig til NS-EN ISO 16665 og for undersøkelser på hardbunn til NS-EN ISO 19493.

Fjernstyrte miniubåter (ROV) og passive kabelfestede observasjonsplattformer brukes ved kartlegging av og miljøundersøkelser på havbunnen. Metodene som har vært brukt, og resultatene som har fremkommet, har vært av varierende kvalitet med hensyn på taksonomisk presisjon, geografisk posisjonering og nøyaktig mengdeangivelse. Det er derfor viktig at metodene som brukes, standardiseres for å kunne sammenligne resultater. Denne standarden presenterer et utvalg av etablerte metoder for å sikre presis og repliserbar dokumentasjon. Hovedformålet for standarden er å registrere og overvåke bunnforhold og organismer på og like over bunnen.