Den nedadgående trenden i sjøtemperatur som har vært observert i Barentshavet de siste årene fortsetter.
Av Randi Ingvaldsen, toktkoordinator, Havforskningsinstituttet
Foreløpige data fra økosystemtoktet viser at de sørlige delene av havområdet fremdeles er litt varmere enn gjennomsnittet, men kaldere enn i 2009. Størst endring er det i området utenfor det nordlige Svalbard, hvor temperaturene noen steder er mer enn 3oC lavere enn året før. Det er mye is nord av Svalbard selv om isdekket ellers i Arktis er lavt.
Sjøtemperatur
Atlanterhavsvannet som strømmer inn i Barentshavet fra sør har stor betydning for temperaturene i havområdet. Innstrømmingen av dette vannet måles i et fast snitt, Fugløya-Bjørnøya, som krysser inngangsporten til Barentshavet. Siden rekordåret 2006 har det vært en gradvis nedgang i temperaturene i atlanterhavsvannet, og årets målinger viser at dette varer ved (figur 1). Fremdeles er temperaturen over gjennomsnittet, men bare med omkring 0,3oC, og dette er det laveste som har vært målt siden 2001.
Klimavariabiliteten i havområdet er stor, og den nedgangen som nå observeres er del av en naturlig klimasvingning.
Sjøtemperaturene måles også på alle stasjonene som tas rundt omkring i Barentshavet. Dataene fra hele det sørvestlige Barentshavet antyder det samme som snittet: Noe kaldere enn året før, men fremdeles over langtidsmiddelet. Data fra området nord for 76oN, og dessuten hele den russiske delen av Barentshavet, er imidlertid ikke klare enda. Det er derfor foreløpig mer usikkert hvordan temperaturforholdene er der.
Økosystemtoktet dekker også områdene vest og nord av Svalbard, og det er i disse områdene de foreløpig største endringene er observert. I atlanterhavsvannet utenfor den nordlige delen av Svalbard ble det i 2009 målt temperaturer opp mot omkring 7,5oC (figur 1), mens årets tokt viser maksimumstemperaturer på omkring 4,5oC i samme område. Det er altså en betydelig nedgang i sjøtemperaturen i disse områdene.
Figur 1: Den venstre figuren viser temperatur i atlanterhavsvannet som strømmer inn i Barentshavet i sør. Vertikalaksen på venstre side av figuren viser temperatur, mens aksen på høyre siden av figuren viser temperaturavvik fra gjennomsnittet for 30-årsperioden 1977-2006. De to figurene til høyre viser temperatur i 100 meters dyp målt på økosystemtoktet i 2009 og 2010.
Isforhold
Siden deler av økosystemtoktet går helt opp til iskanten, er det alltid knyttet spenning til hvordan isforholdene er. I år er det mye is i området nord av Svalbard, men det er også det eneste stedet med mye is (figur 2). I størstedelen av Arktis ligger isgrensen godt innenfor gjennomsnittet. Iskantens plassering er i stor grad avhengig av vindretning. Vestavind fører isen sørover, og i de siste ukene har det vært mye av det i området nord av Svalbard. De relativt store ismengdene i dette området er dermed trolig en kombinasjon av mye vestavind og lavere sjøtemperaturer.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Figur 2: Utbredelse av sjøis 14. september 2010. Den oransje linjen viser gjennomsnitt fra 1979-2000 for den dagen som er vist. Figuren et hentet fra National Snow and Ice Data Center, og daglige oppdateringer kan sees på http://nsidc.org/arcticseaicenews/.
Strømmålingsrigger
Mesteparten av dekningsområdet i nord er gjennomført, men isen førte til noen reduksjoner i den planlagte aktiviteten. Blant annet ble det ikke mulig å sette ut 3 strømmålingsrigger i skråningen mellom Barentshavet og Polhavet. I stedet ble en av disse riggene satt ut litt sør for skråningen, men fremdeles langt nord i Barentshavet. Denne riggen skal stå ute i ett år og vil gi oss nyttig informasjon om strømforhold, temperatur og saltholdighetsvariasjoner. På grunn av vanskelige måleforhold i det nordlige Barentshavet vet vi lite om dette.
