Hva skjer når EUs forbud mot selprodukter trår i kraft

26. juni 2009 13:56

EU vil innføre et generelt forbud mot omsetning, import og eksport av selprodukter i EU. Hva innebærer dette for Norge? Hvorfor er saken prinsipielt viktig?

Forbudet mot handel med selprodukter vil bli endelig vedtatt av EUs ministerråd i høst. Ministerrådet kommer til å vedta forordningen om et forbud mot selprodukter med samme ordlyd som Europaparlamentets versjon, og det er derfor i praksis ikke mulig å få endret forbudet.

Alle EUs medlemsland er godt kjent med at Norge ikke ønsker et slikt forbud, men på tross av omfattende kontakt med EU-systemet har ikke Norge kunnet påvirke vedtaket.

Den endelige datoen for ministerrådets vedtak er fortsatt ikke kjent, men det kan antas at omsetningsforbudet vil ramme eksporten av norske selprodukter fra sommeren 2010.

Norge vil kunne fortsette å fange sel, og produkter i transitt via EU-markedet, for eksempel til Russland, vil fortsatt være tillatt. EUs viktige rolle for transitt av selskinn til Asia for videre bearbeiding er ikke truet, og det er en betydelig seier for norsk press, men vedtaket vil likevel medføre at et viktig eksportmarked stenges for norske selprodukter.

Hvorfor er saken viktig for Norge?

Økonomisk sett er selfangstnæringen av begrenset betydning for Norges økonomi, men for enkeltbedrifter som for eksempel eksporterer selolje til EU-markedet, kan et forbud ha store konsekvenser for lønnsomheten og omsetningen av deres produkter. Vedtaket rammer norske eksportinteresser direkte, og derfor har det vært viktig å arbeide mot vedtaket, skriver Utenriksdepartementet i en melding.

Spørsmålet om EUs forbud av handel med selprodukter handler dog om mer enn rene økonomiske forhold. Forbudet mot handel med selprodukter kan sette en alvorlig presedens for handel med produkter som er høstet på en bærekraftig og ansvarlig måte. Fra norsk side har man argumentert at sel utgjør en naturlig del av det marine økosystem, og er et viktig element for en bærekraftig forvaltning av Norges havressurser. Selsaken gjelder i hovedsak om EUs vedtak kan true handlefriheten til å drive økosystembasert forvaltning og beskatning av havets ressurser. Innføring av et forbud mot handel med selprodukter vil kunne gripe inn i Norges rett til beskatning av selbestanden, og er derfor en viktig prinsippsak for regjeringen.

EUs handelsforbud mot sel vil etter norsk syn også stride mot WTOs regler på en rekke områder. EU hevder at forbudet er i overensstemmelse med WTO-regelverket, blant annet GATT Artikkel XX (a) som åpner for handelsbegrensede tiltak som er nødvendige for å sikre den ”offentlige moral”. Norge betviler at dette er tilfelle, i tillegg til at en rekke andre punkter i forordningen også anses som i strid med regelverket.

Hvordan vil Norge følge opp saken?

WTOs tvisteløsningssystem er WTOs organ for å løse handelskonflikter og tolke WTOs regler. Norge benyttet tvisteløsningsmekanismen bl.a. når EU innførte antidumpingbestemmelser mot norsk laks i 2006. Den gang vant Norge saken i WTOs tvisteløsningspanel.

Det første steget for å løse uenigheten mellom EU og Norge er konsultasjoner i WTO. Regjeringen har vedtatt at Norge skal be om tvisteløsningskonsultasjoner i WTO med EU når forordningen om forbudet av handel med selprodukter formelt blir vedtatt av ministerrådet. Dersom Norge og EU ikke oppnår enighet gjennom konsultasjoner, kan Norge velge å gå videre og be om at et tvisteløsningspanel oppnevnes for å løse tvisten. Det må gjennomføres tvisteløsningskonsultasjoner før et WTO-panel kan bes om å avgjøre tvisten. Tvisteløsningskonsultasjoner trenger ikke nødvendigvis å lede til opprettelsen av et WTO-panel, og hvorvidt selsaken skal tas til et WTO-panel (som i laksesaken) vil regjeringen først ta stilling til etter at tvisteløsningskonsultasjoner er gjennomført.