- Meningsløs utsetting av åleyngel

13. desember 2009 01:49

SVERIGE: Myndighetene anvender seks millioner svenske kroner til å sette ut yngel av ål i svenske vassdrag. Men det redder ikke ålen, sier biologene i Fiskeridirektoratet.

Åleyngelen kjøpes på det internasjonale markedet og settes ut i elvene Sege, Helge, Lödde og Saxån, samt i alle vassdrag opp til Gøteborg, skriver Sydsvenskan.se.

– Målet er at de vil vandre til Sargassohavet, sier Johan Wagnström, fiskeridirektør for Skåne. Han regner med å kunne sette ut mer enn én million yngel.

Utsetting av ål er ett av fire tiltak som Sverige har avtalt med EU å gjennomføre, for at bestanden av ål skal få en sjanse til å bygge seg opp igjen. Bidragsytere er Fiskeridirektoratet, EU og Ålefondet. 

Delte meninger om effekten

– Vi tror at utsetting av ål gir effekt, men det er forskjellig syn på det. Jeg tror det er vanskelig å si at det ikke gir effekt, sier avdelingssjef på Fiskeridirektoratets utviklingskontor, Fredrik Nordwall.

Fiskeridirektoratets egne biologer stiller seg nemlig svært tvilende til tiltaket.

– Jeg tror ikke at det gir effekt. Skal vi gjøre et så stort inngrep i naturen, må man vite hva man gjør, sier Henrik Svedberg, forsker ved fiskelaboratoriet i Lysekil.

Han har nylig undersøkt hvordan ål som er satt ut, oppfører seg i vassdragene. Resultatene er skuffende.

– Ålen treffer ikke i det hele tatt. Den svømmer rundt i vannet og finner ikke veien ut, sier han.

Om ålen ikke kommer ut, kan den ikke reprodusere seg. Det er gjort lite forskning på hvordan ålen faktisk finner frem til Sargassohavet, skriver nettstedet.

– Vi vet ikke hvordan, men det virker sannsynlig at den må ha erfaring. Den svømmer ut "baklengs" sammenlignet med hvordan den kom inn, sier Henrik Svedberg.

Søker seg vestover

I vassdragene fant forskerne at ål som er satt ut, søker seg vestover, i stedet for østover mot Østersjøen.

– Da kommer den seg ikke ut. Om den ikke tar Hjälmarekanalen till Hjälmaren og deretter klatrer over Kilsbergen, sier Henrik Svedberg.

Ålen som er satt ut i svenske farvann, er hentet fra kysten av Storbritannia og Frankrike. Det har Fiskeridirektoratet lært av, ifølge Fredrik Nordwall.

– Nå setter vi bare ut ål i vann som renner vestover.

Forvaltningsplanen skal evalueres

Johan Wagnström i kommuneledelsen i Skåne, mener at det er absolutt verdt å sette ut åleyngel. Markedet hvor ålen kjøpes er godkjent av EU.

– Alternativet til denne ålen, er ål oppdrettet i Asia. Derifra er det ingen hunnål som finner tilbake til Sargassohavet, sier han.

Det eneste svaret som John Wagnström har mottatt fra Fiskeridirketoratet, er at utsetting av ål har effekt, og at de skal fortsette med å sette ut ål. Men Fiskeridirektoratets egne biologer mener som nevnt det motsatte.

– Sannsynligvis vil utsetting av ål bli stanset, sier Henrik Svedberg.

I 2012 skal Sverige redegjøre for EU om hvilken effekt det har vært av forvaltningsplanen for ål. Hvis utsetting av ål må trekkes fra planen, må kanskje fisket av ål begrenses ytterligere, skriver nettstedet.

Bakgrunn

Kilde: Fiskeridirektoratet (i Norge).

Det er rundt 18 arter ål i verden.

Ål av slekten Anguilla er beskrevet som en katadrom fisk, det vil si at de gyter i saltvann og vokser opp i ferskvann (gulålstadiet). Etter gulålstadiet blir de blankål, og om høsten, mens de fremdeles er seksuelt umodne, starter ”vår” ål gytevandringen. De svømmer rundt 6 000 km for å nå tilbake til Sargassohavet der de gyter.

Analyser av ørestein (otolitter) fra europeisk (A. anguilla) og japansk ål (A. japonica), har avdekket at en del ål aldri vandrer opp i ferskvann, og derfor er fakultativ katadrom. Selv om det er kjent kunnskap i Norge at ål lever i både salt- og ferskvann, er det forholdsvis ukjent andre steder. I det meste av Europa blir ålen sett på som en fersk- eller brakkvannsart, også lovmessig.

I andre land enn Norge, foregår alt fiske etter gulål og blankål i ferskvann (innsjøer, elver og våtland nær kysten). I Norge ble ål for det meste fisket langs kysten, men er nå fredet.

Les også: Nye reguleringer for fisket etter ål 25.06.2009

Ål kan ha et komplekst livsløp, der de vandrer mellom ferskvann og brakkvann (semikatadron adferd). Det er bemerkelsesverdig siden de dermed veksler mellom omgivelser som har helt forskjellig salinitet, temperatur, substrat, dybde og andre miljøforhold. Dette habitatskiftet skjer som oftest når ålen er mellom 3 og 5 år.

Fakta om ål

Latinsk navn: Anguilla anguilla
Familie: Anguilla
Maks størrelse: 133 cm og 6 599 gram.
Levetid: Varierende, avhengig av kjønn og levevilkår. Typisk fra 5–20 år.
Leveområde: Fra Afrika/Kanariøyene til Murmansk.
Hovedgyteområde: Sargassohavet.
Gytetidspunkt: Ukjent, men trolig mellom mars og juni. Ålen er engangsgyter.
Føde: Animalsk føde, mer eller mindre altetende.
Særtrekk: Ål er sterkt fotofobisk (lyssky). Den kan bli værende ute av vannet i mer enn 24 timer, og kan også vandre over land fra ferskvann til sjø når de starter gytevandringen. Ål kan svømme bakover.